Tatarisk strandkål - Crambe tatarica
| Navn | Tatarisk strandkål |
| Latinsk navn | Crambe tatarica |
| Familie | Korsblomstfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
|
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
2 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF - SS |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Klumpformende staude som blir ca 1 m høy og vid. Større enn vanlig strandkål og plantes med 90 cm avstand for å lage et godt jorddekke. For dyrking og innhøsting se strandkål.
Formering av tatarisk strandkål
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø:
Frø bør såes ummiddelbart eller lagres i frøbelg over vinteren. Spirer sakte og ujevnt etter 3-26 uker. Tar 3 år før en plante blir fullvoksen fra frø.
Frø kan lagres i kjøleskap i 1 år, og mister spireevnen raskt etter det. Helt ferske frø som såes på høsten har størst mulighet for suksess.
Deling: Tuedeles på våren eller høsten. Større deler kan plantes direkte på permanent voksested.
Stiklinger:Rotstiklinger av 3 år gamle planter fra senhøst til tidlig vinter. Som for strandkål.
Skadeinsekter og sykdommer på tatarisk strandkål
Liten kålsommerfugl - Pieris rapae: Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge. Larvene lever fremfor alt på forskjellige kålplanter som de kan snauspise, de gnager tvers gjennom bladene. Angrepet kommer sent i vekstsesongen, fra juli og utover.Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.
Stor kålsommerfugl - Pieris brassicae: Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge. Ligner liten kålsommerfugl, men er noe større. Skaden av stor kålsommerfugl er av mindre betydning, da den kommer sent i vekstsesongen og larvene lever som oftest bare på de ytre bladene.
Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke. Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.
Parasitter, sopper, bakterier og virus holder ofte populasjonen av stor kålsommerfugl nede, og det er ikke uvanlig at over 90 % av larvene av 2. generasjon blir drept av snylteorganismer. Den vanligste parasitten er snyltevepsen Cotesia glomeratus. Det er påvist at sommerfugllarver med mange snyltevepslarver spiser mer enn uparasitterte larver. Nytten av parasittvepsen er derfor å redusere neste generasjon. Snyltevepsarten mangler i Nord-Norge, og dette er trolig årsaken til at stor kålsommerfugl oftere har lokale herjinger her enn lengre sør.